QR-koder

Følg oss på

E-post: belekj@gmail.com

LOVISE HYTTE

BERGVERKSHISTORIE I ALVDAL

1a. Smeltehytta

 

Dagens ruin er en brannruin etter den siste smeltehytta ved Lovise Hytte som brant ned i 1879. Denne hytta var eid og drevet av Røros Kobberverk og smeltet malm bl.a. fra Storwartzfeltet på Røros. Dette var trolig en hytte med høgovner. Slagghaugen tett inntil hytta kan ha fungert som klopp for toppmating av ovnene. På oppdrag fra Alvdal kommune ble en av ovnene gravd ut og undersøkt av arkeolog Per Øyvind Østensen i 1998.

 

Hytta var 58 meter lang, 24 meter bred, 4 meter høy til raftet og 11,5 meter til mønsåsen. I smeltehytta kan man se rester etter fire ovner hvor den ene er en garovn som trolig har hatt to herder (åpen del av smelteovn). Ruinen har to lafta hjulstuer for vannhjulene som drev blåsebelgene i hytta. I tillegg til hytterommet med smelteovnene har hytta vært utstyrt med kobberbod for oppbevaring av garkobber (rent kobber).

 

Den opprinnelige Lovise Hytte ble bygd av Fredriks Gaves Verk (Folldal verk) i 1748. Lovise Hytte ble lagt på samme sted som smeltehytta til Det Elvedalske Verk som startet gruvedrift i Baugsberget ca 1656.

Femtrinnsprosessen for smelting av kobber. Skjærsteinssmelting, svartkobbersmelting og garing foregikk i smeltehytta.

Espelund 1998.

Høgovnen ved Neverdal Smeltehytte er av samme type som ovnene ved Lovise Hytte.

(Foto: Berit Margrete Kjølhaug)

7. Venderøsthytte

Anlegget måler ca 23 x 11 m og har 10 båser på hver side av en midtgang. Venderøsta er bygd opp av flate steinheller.  To av båsene i venderøsthytta ble gravd ut i samme prosjekt som den ene ovnen i smeltehytta. Funn av bindhaker ved denne utgravinga kan tyde på at venderøsta har vært overbygd. 

 

Venderøsting var trinn tre i femtrinnsprosessen for smelting av kobber. Her ble skjærsteinen fra skjærsteinssmeltinga i smeltehytta røstet i båser. Et lag ved lå i bunnen av båsen, skjærsteinen ble lagt oppå. Da skjærsteinen etter en viss tid ble flyttet til neste bås havnet malmen som lå øverst i den første røstinga nederst, malmen ble «vendt», derav navnet venderøsting. Prosessen tok ca. to uker.   

Første trinn i smelteprosessen var kaldrøsting og foregikk under åpen himmel. Ei røste kunne brenne i 2-3 måneder. Kaldrøster er godt synlige pga rødfargen, fargen kommer av jernoksid fra røstinga. Det finnes flere kaldrøster på området. (Foto: Berit M.Kjølhaug)

1b. Vassrenne

 

Vassrenna går gjennom hele anlegget fra dammen på oversida av kraftstasjonen fra 2016 og til utløpet i Sølna, en distanse på om lag 346 meter. Renna førte vann til vannhjulene som drev blåsebelgene. Fordi vassrenna trolig kom inn i hytta i takhøyde er det vanskelig å se rester etter denne delen av vassrenna, men et belte av vegetasjon viser hvor den har gått. Det er oppsamlingsrenna som førte vannet ut fra hytta vi ser på området. Renna er ca 1 meter bred og 0,6-1 meter dyp og består av fire rundstokker lagt oppå hverandre med parvis nedsatte stolper på innsida.

Vassrenna og hjulstuene ved smeltehytta. (Foto: Gjertrud M. K. Bakkeng)

8. Hyttestua og malmvekt

De tydeligste restene av hyttestua er en liten kjeller murt av elvestein. Langs utsida er det slaggfylte voller. Hyttestua kan ha vært brukt som pauserom for arbeiderne, men har mest trolig fungert som kontor og oppholdsrom for funksjonærene som hadde sitt virke ved hytta, hytteskriveren eller hyttemesteren.

 

Ved Lovise Hytte ble det smeltet malm fra gruvene i Folldal, men også fra bl.a. Vingelsgruva og Storwartz (Røros). Fraktratene var regulert etter strekning, veiforhold og antall tønner eller vekt. Malmlassene ble veid på malmvekta. Strukturene etter malmvekta var i god stand fram til flommen i 1995. 

Grenda Plassen ble til som følge av bergverksdrift, Lovise Hytte var administrasjonssenter for Fredriks Gaves Verk og fram til jernbanen kom i 1877 var Plassen sentrum i bygda. Eksempel på gårdsnavn som vitner om brukerens yrke eller opphav: Belgmakertrøa, Dølhaugen. Funksjonærgårdene har eierens etternavn, f.eks: Gundelachtrøa, Bjørnsplass, Hagerupsøya, Graaegarden.

Kart fra Alvdal Bygdebok bd II 2013

Kilder:


Bækkelund, Bjørn og Stig Johan Kalvatn (red.) «Folldal Verks historie ca. 1745-1993», Bygdebok for Folldal bd IV, Folldal Kommune, 1998


Espelund, Arne «Svartkobbersmelting. Den lange veien fra sulfid om oksyd til metall» i Kobber i Det Nordenfjeldske Bergamt Trondheim, 1998


Østensen, Per Øyvind Rapport frå arkeologiske undersøkingar ved Lovise Hytte, Alvdal Kommune, Hedmark fylke, 27.juli-19.august 1998, 2005

Opphavsrett 2018 @ Alle rettigheter forbeholdt.